SISTE NYTT
 
Birkir fra Stornes
04-06-2019 

Blær holder sin høye avlsverdi etter ny måling
28-09-2017 

Høstføll
22-10-2015 

Blaka fra Stornes solgt
07-10-2015 

Blær opp i BLUP
05-10-2015 

Blaka fra Stornes til salgs
30-09-2015 

Resultatliste fra unghestutstillingen
27-09-2015 

Velkommen til unghestvisning 26. september
14-09-2015 

Årets første føll født på Stornes
05-06-2015 

Gola fra Stornes solgt
31-05-2015 


Arkiv
Referat fra avlskurs i Vikingur 17.-18. januar
20-01-2009 

Like før sola igjen vender tilbake til oss her nord, mottok vi i helgen besøk av Inge Kringeland, avlsleder i Norsk islandshestforening. Gjennom to dager guidet han oss gjennom avlens mysterier slik at vi nå, forhåpentligvis, kan gjøre mer bevisste og kunnskapsbaserte valg når vi prøver å kreere drømmeføllet vårt. Ett er i alle fall sikkert, skal vi lykkes med det må vi bruke den best mulige tilgjengelige hingsten på våre hopper – det tror jeg alle nå har fått med seg.


Inge Kringeland, avlsleder NIHF


Kurset startet med generell avlsteori som kort oppsummert handlet om blomster og bier, DNA, kromosomer, genotyper og fenotyper. For noen ble nok dette litt vel teoretisk, men vi forsto nå såpass at 1+1 er ikke alltid = 2 når det gjelder avl, heldigvis, selv om vi med systematisk avl kan være ganske sikker på å oppnå gode resultater på sikt.


Men da må vi henge med på utviklingen. Avlsfremgangen på islandshest har vært utrolig vellykket og rasen har hatt stor fremgang de siste ti årene. Det betyr at for eksempel hingster som var store bare for fem år siden allerede nå er utgått på dato. Inges klare budskap til oss lød: Skal vi henge med i utviklingen og ikke havne i bakleksa må vi bruke det nye genmaterialet som kommer til landet og ikke bli hengende i fordums storheter. De hadde kanskje ikke en gang blitt kåret hadde de blitt vist i dag.

 

Gjennom bedømmelsessystemet på islandshest fikk vi innføring i hvordan en avlsdom er satt sammen og hva som kanskje var viktigst å følge med på. Selv mente Inge at frempart, proposjoner og tølt kanskje var de aller viktigste. Her bør en vise stor forviktighet om karakterene ligger under 8.



























































Eksteriør, vekt 40%

 

Rideegenskaper, vekt 60%

 

 

 

 

 

Hode

  3%

Tølt

15 %

Hals,skuldre og bog

10 %

Trav

7,5 %

Overlinje

  3%

Pass

9 %

Proporsjoner

  7,5%

Galopp

4,5 %

Bein/beinkvalitet

  6%

Vilje og lynne

12,5 %

Beinstilling

  3%

Form under rytter

10 %

Høver

  6%

Skritt

1,5 %

Man og hale

  1,5%

Sakte tølt

0 %

 

 

Sakte galopp

0 %

 

Men dommen på hesten er ikke alt. BLUPen må også taes i betraktning for den sier ikke bare noe om hesten selv men også om foreldrene og avkommene til hesten vi ønsker å bruke. For som Inge sa, vi kjøper ikke hingsten, vi kjøper hans evne til å produsere gode avkom. Når hesten blir født er regnestykket på BLUB enkelt. Mors BLUP + fars BLUP delt på 2 = føllet sin BLUP. Dessverre begynner føllet å miste BLUP allerede ett år gammelt. Pga fremgang i avlen går BLUPen ned med et poeng i året såfremt det ikke skjer noe som påvirker denne positivt i føllets eller foreldrenes liv. Først når hesten blir vist i full dom kan den påvirke sin egen BLUP. Får den en bedømming som er høyere enn forventet, dvs høyere enn snittet av morens og farens dom går BLUPen opp. Blir dommen lavere enn dette snittet går den ned, selv om dommen i seg selv er upåklagelig. På den måten kan en hest som får 7.80 heve BLUPen sin mens en hest som får 8.10 kan redusere den.
 


23 ivrige kursdeltakere bidro til mange spennende diskusjoner (foto: Agnete Egilsdatter Kristoffersen).


Men så begynner det å bli morsomt for fra nå av er det avkommene som teller. Ved 5 viste avkom baseres 50 % av BLUPen på avkommenes dom, deretter går det gradvis mot 100 %. Ved 50 bedømte avkom baseres den praktisk talt utelukkende på avkommenes dom og igjen er det forventning til dom som teller. Får føllet en dom som ligger under middelverdien til foreldrene påvirkes BLUPen negativt, ligger den over middelverdien påvirker den BLUPen positivt og Inge kunne ikke få presisert det nok, hingstens egen dom er helt og fullstendig uinteressant med en gang han har produsert avkom, fra da av er det avkommene som gjelder. De forteller deg noe om det du kjøper hos hingsteholder, nemlig evnen denne hingsten har til å produsere gode avkom.

 

Så kom vi til vurdering av hingster. Hvordan skal vi vite at vi har valgt riktig hingst? En grundig innføring i World Fengur ga oss mange av svarene på det. Foruten hingstens egen dom var det viktig og se på hingstens BLUP og hvordan den matchet hoppa sin dom eller BLUP for den enkelte egenskap. Dernest var det viktig å se på hva hingstens mor og far hadde prestert, både i dom, i BLUP og i avkom. Har mora og faren produsert flere 1. premierte avkom, eller er hingsten vi vurderer en ensom svane i flokken av søsken? Hvor gammel var hingsten da den ble vist i dom og hvordan så den første dommen ut. Vi ble enige om at en dom hingsten får som fireåring speilet hestens talent mens dommen den får som syvåring i vel så stor grad baserer seg på treningen hesten har fått. Har hesten da i tillegg stått hos en profesjonell trener lenge er det grunn til å være på vakt. Inge selv mente at hestens første dom kanskje var enda viktigere enn hingstens siste og beste dom når en skulle velge hingst, for lett tilgjengelighet og stort talent for gangarter er like mye et økonomisk spørsmål som et praktisk spørsmål. For å illustrere dette satte Inge opp et regnestykke for oss.
 


Orri frá Þúfu har kanskje verdens dyreste sprangavgift. Men med 212 førstepremierte avkom går nok regnestykket til Inge Kringeland opp likevel.


Ved å ta prisen for bedekning, føllets andel av innkjøp av mor, fôrkostnader de årene det vokser opp og innridning fant Inge ut at det koster 54 500 kroner å produsere en hest som kunne selges etter to måneders innridning.  Trengte hesten 4 måneders trening for å kunne selges var utgiftene plutselig steget til 64 500 kroner. Koster det da kanskje 3000 kroner mer å bedekke med en bedre hingst som gir lett tilgjengelige gode egenskaper blir regnestykket enkelt: Fremstillingskostnadene går rett og slett ned selv om sprangavgiften går opp. For ikke å snakke om verdiøkningen på hesten som følge av den bedre faren. Slik blir den dyreste hingsten kanskje til sutt den billigste.
 

     Copyright (c) 2007 Stornes gård                                                                                                                                                 Webdesign Kultur&Helse | Shed49