SISTE NYTT
 
Birkir fra Stornes
04-06-2019 

Blær holder sin høye avlsverdi etter ny måling
28-09-2017 

Høstføll
22-10-2015 

Blaka fra Stornes solgt
07-10-2015 

Blær opp i BLUP
05-10-2015 

Blaka fra Stornes til salgs
30-09-2015 

Resultatliste fra unghestutstillingen
27-09-2015 

Velkommen til unghestvisning 26. september
14-09-2015 

Årets første føll født på Stornes
05-06-2015 

Gola fra Stornes solgt
31-05-2015 


Arkiv
Referat fra avlsseminar i regi av NIHF 12.-14. november
19-11-2010 


I helgen var det duket for NIHFs avlseminar og som vanlig var det mange spennende foredragsholdere og godt rom for debatt mellom oss som driver med avl i Norge. Godt og vel 50 deltakere var møtt fram hvorav 5 fra Nord-Norge så landsdelen vår var godt representert.

Først ut på programmet var en gjennomgang av avlsutstillingene med en innledning, diskusjon og ruppearbeid. Her gikk vi gjennom hva som var bra og hva som kunne bli bedre. Mange kreative innspill kom fram og taes alt dette til etterretning får vi enda bedre avlsvisninger i fremtiden.

Så begynte det faglige påfyllet. Sigriður Björnsdóttir, dyrlege med hestesykdommer som spesialitet snakket om mange spennende emner deriblant arvelighet på spatt. Denne sykdommen har vært vanlig hos islandshest siden vikingetiden. Dette vet man fordi det var vanlig å bli begravd med en hest på den tiden (en trengte jo hest for å komme seg til Valhall) så en han mange arkeologiske funn av hest som levde på den tiden. Dette er en vanlig sykdom på islandshest i dag, rundt  18 % 6-åringer og 50% hos 12-åringer har denne sykdommen. Av disse vil circa halvparten gi utslag på bøyeprøve. Siden denne sykdommen er så vanlig og også så sterkt aldersrelatert blir det store spørsmålet hvor tidlig eller sent spatten gjør seg gjeldende i en hest. En ser tydelig arvbarhet på når i livet spatten inntreffer i en hest. For å hindre spredning av spatt er det nå et krav om at alle hingster skal rønktes for spatt ved første avlsbedømning etter fylte 5 år. Disse resultatene offentliggjøres i WF. Det anbefales ikke å bruke avlsdyr som har utviklet spatt tidlig i livet i avl.
 

Også andre sykdommer med betydning for avl ble gjennomgått. Av den mange sykdommene som ble gjennomgått (deriblant sovesyke hos hest), var vel sommereksem den sykdommen de fleste av oss hadde mest erfaring med. Forekomsten av denne sykdommen i Norge er 26.9 % på hester importert fra Island og 8,2 % på hester født i Norge. Størst risikofaktor er å utsette hesten for knott. Her spiller både fuktighet og vind på beitet inn. Vi ser også en viss grad av arvelighet i denne sykdommen. I en studie som ble gjort viste det seg at 15,4 % av hestene utviklet sommereksem dersom begge foreldrene hadde det. Hadde kun en av foreldrene eksem, utviklet 7,1 % av avkommene dette, men også 2,5 % av hestene fikk eksem uten at noen av foreldrene hadde det. Foreldre med eksem født utenfor Island hadde nesten tre ganger så stor risiko for å arve dette videre til sine avkom som hester født på Island. Beste forebygging og behandling av sommereksem er eksemdekken.

Så kom det store spørsmålet, skal vi ha regulert avl eller skal vi ha fri avl? I Norge i dag har vi en regel som sier at alle hingster skal være bedømt for å kunne brukes i avl og ha oppnådd en fullbedømning på minst 7,75 totalt etter fylte 4 år. Frem til 4-års alder kan hingsten etter søknad brukes på to egne hopper + at han kan fremstilles for kåring for ett år basert på bygningsbedømmelse og BLUP ved tre års alder. 101 hingster fikk avkom i Norge i 2009.

       59 hingster bedømt med 8,0 eller mer fikk 286 føll, dvs 4,8 føll per hingst

       18 hingster bedømt med 7,75 – 7,99 fikk 51 føll, dvs 2,8 føll per hingst

       24 andre hingster fikk 35 føll, dvs 1,5 føll per hingst

       Dette kan tyde på at avlen ikke påvirkes dramatisk dersom kravet om en minstedom bortfaller  - folk bruker allikevel de beste hingstene på sine hopper
Fra Island hadde Ágúst Sigurðsson  tatt turen for å snakke om BLUP gjennom 30 år og "fargeavl på 10 minutter" som han selv sa . Águst er selv fra Kirkjubær, en gammel avlsgård på Island med røde hester med bles som kjennetegn. I dag er han rektor ved den islandske landbrukshøyskolen på Hvanneyri og han er også tidligere statskonsulent for hesteavl på Ísland.
Ágúst Sigurðsson

 BLUP-systemet har gitt oss mulighet til å få tallfestet noen arvegenskaper hos hesten som går ut over hestenes egen dom. Her spiller hestene selv inn, dens foreldre, søsken og avkom. BLUP systemet har til hensikt å estimere en avlsverdi justert for miljøfaktorer.  De ulike egenskapene hos hesten er ikke like arvbare, estimatet for arvbarhet er sett slik opp av  (Albertsdóttir et al., 2010)

Bygning   Rideegenskaper  
Hode 0.27 Tølt 0.53
Frampart 0.49 Trav 0.44
Rygg og kryss 0.31 Pass 0.60
Proposjoner 0.39 Gallopp 0.42
Beinkvalitet 0.43 Vile og gemytt 0.54
Beinstilling 0.15 Form under rytter 0.56
Høver 0.53 Skritt 0.18
Man og hale 0.56

 
Når du skal avle vær nøye på at du er sikker på hva som er ditt mål for avlen. Avl hester du liker selv, bruk så gode hopper som mulig og søk deg til objektiv informasjon som World fengur. Bruk kun hingster med høy BLUP (NIHF anbefaler minimum 110) og med kvaliteter som bekrefter dine avlsmål. Ungå innavl. En innavlkoefisient på mer enn 5-7 % er for mye. Innavlskoefisienten (F%) finner du i WF når du parrer to hester der.
What breeders really do is more important than what they say they do !
Farger.
8 gener styrer alle farger
Grunnfarger:

Rød

Jarp

Svart

To typer farger: svart og rød

Jarp-genet påvirker det svarte fargegenet med rødt slik at den blir brun (jarp). Nedre del av denne hesten er svart. Jarp-genet gjør at fargene på kroppen forvandles til rødt.

 Et eget gen avgjør styrken på fargen, det er tre gen som gir mye farge, noe farge eller ingen farge. Ingen farge blir alibino, full styrke  blir rød, brun (jarp) eller svart mens halv styrke forvandler rødt til isabell, jarpt (brun) til moldott (borket) og svart til gulsvart.

Det 4. genet; viltfargen/blakkgenet skaper følgende endringer i grunnfargene:

Rød: FIFILLBLEIKÁLOTTUR (rødblakk)

Jarp: BLEIKÁLOTTUR (blakk)

Svart blir MÓÁLLOTTUR (gråblakk)

Avlekbar skimmel-genet virker på alle fargene og gjør de lysere og lysere til de til slutt blir helt hvite.

Flekk-genet gjør grunnfargene til flekker, resten av hesten blir hvit.

Vindottgenet gjør som skimmelgenet og flekk-genet.

 

Som foredragsholder hadde også Tore Kvam, avlslesder ved Norsk hestesenter på Starum møtt frem. Han snakket om avl og registrering. Han snakket om historien bak det faktum at vi har offentlig forvaltning av avl på hest i Norge og hvordan staten har sørget for gode avlsdyr til de tre norske rasene.  Han fortalte bla om at regelen med lovlig bruk av egen ukåra hingst på to egne hopper stammer fra den tiden da det verken fantes hestehengere eller veier over det ganske land og folk rett og slett hadde store vansker med å komme seg med hoppa til hingst.

 

På dagsordenen sto også en debatt om dommersituasjonen i Norge. Vi har per i dag to godkjente avlsdommere; Per Kolnes som ved flere anledninger har vært her i Vikingur og bedømt og Britt Helen Lindheim. I debatten kom det frem at noen var kritiske til at vi bare hadde to dommere all den tid de selv også er avlere og hingsteeiere, men det parerte NIHF ganske suverent med at alle avlsdommere skal dømme 200 hester per år for  å opprettholde lisensen og at vi med våre rundt 150 bedømninger per år allerede nå har utfordring i å få dette til. Likevel ble enden på visa at det skal udannes folk som kan delta på avlsutstillinger som hjelpere. Lokaklubbene som ønsker å arrangere utstillinger i fremtiden velger ut to personer som ønsker å gjøre dette. De må møte i Seljord. Skal være med på beslagskontroll, målinger osv pluss være med i hele visningen. På sikt skal det plukkes ut nye avlsdommere på bakgrunn av disse aspirantene.

Avlsutstillinger 2011:

6.-18 mai Seljord

17-19 juni Tresfjord

1.-7. Juli Stord

Ønsker en klubb å arrangere høstvisning må det søkes om det innen 12.12.10. Hriminir ga straks beskjed om at de ville søke.

Det siste foredraget som ble hold på avlsseminaret et  Foredrag om parasitt problematikk på føll levende fremført  av  Karl Fredrik Ihler ved  Norges Veterinærhøyskole.  Jeg tror få har fått en forsamling til å le så mye mens en lærer om innvollsorm. Ett har vi i alle fall klart for oss etter dette foredarget og det er at det er ikke nok å gi ormkur noen ganger i året for å unngå problemet. Det skal mye mere til en bare det. Her kan du se et intervju med Karl Fredrik Ihler foretatt av Trav og galloppnytt, der står i korte trekk hovedpunktene han gikk igjennom.

 Før vi tok farvel snakket Sigriður Björnsdóttir litt om heste-epidemien på Island og hvilke konsekvenser den hadde fått for landet og hestene der. Hennes klare oppfordring til alle var å respektere Islands lovforbud om innførsel av utstyr som har vært brukt på hest. Kommer det smitte fra besetninger utenfor Island til hester som verken er vaksinert eller vant til denne typen sykdom blir konsekvensene veldig store. Denne oppfordringen er herved brakt videre.

 Takk til NIHF for et spennende og lærerikt seminar. Vi kommer igjen!

 

     Copyright (c) 2007 Stornes gård                                                                                                                                                 Webdesign Kultur&Helse | Shed49